Øl! Disse drinkene har en annen fanskare. Man kan drikke alkoholholdige drikker, men som de sier, er øl en ervervet smak. Ikke alle elsker det, men blant dem som liker øl, kan man ikke leve uten dem. Noe av det beste med dette er at det er forskjellige typer øl. Variasjon er det som skiller øl fra andre drinker. De er laget med typer ingredienser og formuleringer, og de varierer mellom regioner og land.
Hvis du er en ølelsker, må du vite alt om disse drikkene. Så la oss gå videre og utforske forskjellige typer øl rundt oss.
Øl og dets historie:
Vet du at øl er blant de eldste platene og kjente drikkene i historien? I henhold til flere oppfatninger ble alkohol først hentet ut av gamle egyptere rundt 5000 f.Kr. Den første blant øl er gjæret og formulert av ingredienser som urter, dadler og granatepler. Øl kom først senere til forskjellige regioner, først til Midtøsten til Nord -Europa. Etter rundt 1150 overtok tyskerne ølet og begynte å eksperimentere med gjæret sukker, bygg, etc. Fra nå av ga Europa en introduksjon til ølet til en ny verden. Nå er det blant de mest favorittdrikkene i verden med tusenvis av varianter. Er det ikke kult?
Hovedtyper av ølstiler:
Ølene tilbyr flere varianter, men vet du, hovedsakelig kan de fleste skilles i henhold til stilene de tilbyr?! Her er de mest populære forskjellige øltypene du kan være interessert i å vite om! Disse er hovedsakelig preget av typen gjær som brukes i fermenteringsprosessen og hvor de legger seg.
Lagers:
På et enkelt språk er lagers en teknikk for bunngjæring. I lagers sitter ingrediensene i bunnen av væskene mens de er i ferd med å arbeide. Denne gjæringen her for lagers er ved veldig kalde temperaturer. Som et resultat er lagers veldig sprø og tørre.
Ales:
Ikke som Lagers, foretrekker Ales øltyper en perfekt gjæring i et varmere og relativt varmere miljø. Derfor kalles øl for toppfermenterte øl. Disse lagres ved romtemperatur, og gjær flyter her på overflaten. Som et resultat har øl ulik smak, avhengig av ingrediensene, fra fruktig og velsmakende til bitter og jordnær.
Stouts og Porter:
De fleste av dere har kanskje ikke hørt dette, blant annet fordi flere mennesker kaster denne kategorien ølstiler i øl i seg selv. Imidlertid har stouts og portører øltyper en stekt smak; de er verken bitre eller veldig søte. De er ganske sterke i smak og tunge og intenst mørke i utseende.
Ulike typer ølsorter:
Nå vet du at det er forskjellige typer ølstiler. Typer ølvarianter varierer også i henhold til disse stilene, med noen toppgjæringsteknikker og bunngjæringsteknikker. Selv om det er over tusenvis av ølsorter i denne verden, kan du gi oss beskjed om de mest kjente og populære typene. Fra typer Lager til ale, IPA og stouts, det er flere populære. Vi har begrenset noen få viktige for å gi deg en idé.
Dark Lagers:
Som navnet antyder, er disse ølene mye malt og med mørkere farger enn bleke. De har lav bitterhet, og alkoholinnholdet er i mellomklassen.
1. Amber American Lager:
Amber lager har litt karamell og karamellsmak og aroma, med en veldig jevn smak. De er mørkere i utseende og har god tekstur også. Deres bitterhet her er fra lav til middels, avhengig av håndverket. Ingrediensene inkluderer tysk humle, gjær, München / Wien / karamellmalt.
- Alkohol i volum (ABV): 4,8-5,4%
- International Bitterness Unit (IBU): 18-30
- Eksempler: Yuengling Lager
- Passer godt til: amerikansk mat, ost og fjærfe kjøtt
2. Wien Lager:
Wien lager er ganske tydelig blant flere øl. Den kommer i lys rød eller kobberfarge og har liten sødme, sammen med en maltaktig aroma. Konsistensen er skarp og subtil og mild humlesmak. Som navnet antyder, er ingrediensene wienermalt, tysk humle, kullsyreholdig vann og gjær.
- Alkohol i volum (ABV): 4,5-5,5%
- International Bitterness Unit (IBU): 22-28
- Eksempler: Vienna Amber lager, Bluepoint lager
- Passer godt til: ost, meksikansk mat, tysk mat, krydret mat.
3. Tysk Schwarzbier:
Hvis du liker øl med tørrere og mørkere smak, er denne tyske Schwarbier det perfekte valget for deg. Disse er stekte i smak og har veldig svakt fargeskum rundt seg. Sødmen er på grunne nivåer, og bitterheten er høy. Ingredienser inkluderer stekt bygg, sjokolademalt, krystall, tysk humle, gjær.
- Alkohol i volum (ABV): 3,8-4,9%
- International Bitterness Unit (IBU): 22-30
- Eksempler: Shiner Bohemian Black Lager
- Passer godt til: tysk og krydret mat, mat
Pale lagers og Pilsners:
Disse øltypene er først og fremst gyldne i fargen, med lavt alkoholinnhold sammenlignet med andre typer. De kommer derfor i lett smak. De fleste av de berømte Pale lagers i verden er i og rundt Tyskland og Tsjekkia.
4. Amerikansk lager:
De amerikanske lagrene er veldig bleke i fargen. Disse bringes ut i store mengder og er svært lette i alkoholinnhold. De er ikke sterke i smak og er ideelt foretrukket selv av nybegynnere. De kommer i en ren og skarp smak med høyt innhold av karbonatisering. De vanlige ingrediensene er bitter bitende humle, bygg og, mer viktig, gjær.
- Alkohol i volum (ABV): 3,2 til 4%
- International Bitterness Unit (IBU): 5-15
- Eksempler: Coors, Budweiser, Blue Ribbon
- Passer godt til: krydret mat
5. Tyske Helles:
Den tyske Heles kommer i en litt mørkere farge enn American Lagers. Den har også en mørkere gullfarge og sprø tekstur. Alkoholinnholdet er imidlertid lettere, og er mer av en tradisjonell smak. Både bitter humle og større gjær brukes også i denne øltypen.
- Alkohol i volum (ABV): 4,8-5,6%
- International Bitterness Unit (IBU): 18-25
- Eksempler: Victory Helles Lager
- Passer godt til: Subtil mat; Tysk mat
6. Tyske Pilsner:
Den tyske Pilsner kommer i middels humlesmak. De har en skarp maltighet, smak og tekstur i seg. De har maltsødme i seg og med moderat smak. Ingrediensene inkluderer større gjær, Pilsner og tysk humle. De er forfriskende og har egenskapen til å slukke tørsten. De er også perfekte for varmere klima og somre.
- Alkohol i volum (ABV): 4,5-5,3%
- International Bitterness Unit (IBU): 25-40
- Eksempler: Sierra Nevadas Nooner Pilsner
- Passer godt til: fisk, krydret mat, ost
7. Bohemian Pilsner:
Bohemen, ellers også kalt tsjekkisk Pilsner, er veldig bitter humle i smak og smak. Som navnet antyder, er Pilsner fra Tsjekkia rundt 1842. Disse Pilsners er mørke i fargen og har lavt mineralinnhold. De har litt sødme i seg og en karakter av malt type.
- Alkohol i volum (ABV): 4,1-5,1%
- International Bitterness Unit (IBU): 30-45
- Eksempler: Dogfish piercing pils
- Passer godt til: fisk, krydret mat, asiatisk mat
Tyske Bocks:
Bocks, som du gjetter, er veldig høy i tekstur og smak. De er veldig intense, nutty og søte. Selvfølgelig har de også sterk maltsmak.
8. Doble Bock:
Doppelbocks er veldig tradisjonelle øl, er sterke i smak og tekstur. De har høyt alkoholinnhold. De er fyldige og mørkebrune i de fleste tilfeller. Ingrediensene inkluderer humle, gjær, vann og bock (i henhold til en spesialitet som tysk / München / Wienmalt.
- Alkohol i volum (ABV): 6,6-7,9%
- International Bitterness Unit (IBU): 17-27
- Eksempler: Samuel Adams Double Bock
- Passer godt til: tungt, krydret kjøtt og mat
9. Weizenbock:
Weizenbock har mye fruktig smak. Fruktene inkluderer rosiner, plommer, druer som brukes til å bringe kullsyre og bitterhet. De er hvete versjon smak og er avgjørende basert på weizen ale gjær for å lage dem.
- Alkohol i volum (ABV): 7-9,5%
- International Bitterness Unit (IBU): 15-35
- Eksempler: Victory Brewing Co’s Moonglow
- Passer godt til: Sjokolade, kjøtt og fjærfe
Brown Ales:
Som navnet antyder, vises brune øl for det meste rundt brun og mørkere farge. De har en ristet og veldig karamellaktig smak og har bitterhet med alkohol i mellomklassen.
10. American Brown Ale:
American Brown Ale har en fyldig profil, med en karamell mørkere farge og smak. Disse brune ølene har middels humlesmak, og som navnet antyder, stammer de fra USA. De er bitre og har middels intensitet. Maltet her er blekt, sjokolade og krystall.
- Alkohol i volum (ABV): 4,2-6,3%
- International Bitterness Unit (IBU): 25-45
- Eksempler: Sierra Nevadas høstbrune
- Passer godt til: rødt kjøtt, amerikansk mat
11. Engelsk Brown Ale:
Denne Brown Ale er en klassisk engelskinspirert variant, med opprinnelse i Europa. De er nøtteaktige i smaken, med sjokolademaltighet, tørr i konsistensen. Den engelske Brown Ale er ikke så bitter som sin amerikanske motstykke og kommer med en søt smak og smak. Malten her inkluderer Pale Ale, krystall, blek sjokolade og spesiell stek.
- Alkohol i volum (ABV): 4,0-5,5%
- International Bitterness Unit (IBU): 15-25
- Eksempler: New Castle Brown Ale
- Passer godt til: amerikansk mat, rødt kjøtt, ost
Blek Ales:
De forskjellige typene Pale Ales er milde i alkoholinnhold. De er lett drikkbare øl og er lette i tekstur og utseende.
12. American Pale Ale:
American Pale Ale har kobberfarge og er populær blant de mest klassiske og berømte amerikanske ølene. Den er middels fyldig og har en blomstret og fruktig følelse med ristet maltighet. Ingrediensene her er ganske enkle, for eksempel blek malt, karamell, gjær og humle.
- Alkohol i volum (ABV): 4,4-5,4%
- International Bitterness Unit (IBU): 30-50
- Eksempler: Sierra Nevadas Pale Ale
- Passer godt til: Tung mat, fisk, krydret og sjømat
13. Engelsk Pale Ale:
Dette er motstykket til American Pale Ale. Den engelske Pale Ale er ekstra bitter, kjent for sitt autentiske utvalg av humle, med litt fruktig følelse. De er rike på smak med gjærstammer og restmalt.
- Alkohol i volum (ABV): 4,5-5,5%
- International Bitterness Unit (IBU): 20-35
- Eksempler: Sharp Brewery’s Doom Bar Bitter
- Passer godt til: fisk, stekt mat
Indian Pale Ales (IPA):
Hvis du aldri har hørt om Indian Pale Ales, er de også et must-prøve. Imidlertid kommer de med en god mengde bitterhet og høyt alkoholinnhold også.
14. Amerikansk IPA:
Den amerikanske IPA har urter, fruktige og blomster med en sitrusaktig smak og følelse, med veldig høy bitterhet. Smaken er veldig hoppigere her.
- Alkohol i volum (ABV): 6,3-7,5%
- International Bitterness Unit (IBU): 50-70
- Eksempler: Sierra Nevadas Torpedo ekstra IPA
- Passer godt til: fisk, krydret mat, amerikansk og indisk mat
15. Engelsk IPA:
Imidlertid ligner dette nesten den amerikanske IPA med bitterhet, sitrus og smaker, med litt lavt alkoholinnhold.
- Alkohol i volum (ABV): 5-7%
- International Bitterness Unit (IBU): 35-63
- Eksempler: Samuel Smiths indiske IPA
- Passer godt til: fisk, krydret mat, amerikansk mat
Hveteøl:
Som navnet antyder, har hveteølene malt fra hveten. Derfor er disse ølene lysere i farge og nyanse. Vet du, det er flere forskjellige typer hveteøl rundt oss. Disse er de mest populære.
16. Amerikansk hveteøl:
American Wheat Beer er tilberedt med hvetemalt, sammensatt over femti prosent, og derfor er det et snev av sødme med det. De er lysere i fargen og er perfekte med sesongens fruktbrygging også.
- Alkohol i volum (ABV): 3,5-5,6%
- International Bitterness Unit (IBU): 10-35
- Eksempler: Blue Moon sommer honninghveteøl
- Passer godt til: fjærfe, krydret mat, ost
Portører:
Portører er spesialiserte øl som inneholder smaker som karamell, kaffe eller sjokolade. I tillegg kommer de i mørk brun farge.
17. American Imperial Porter:
American Imperial Porter gir deg ingen smak av vanlig øl med en maltaktig følelse. I stedet har den en middels smak av karamell eller sjokolade, med sødme. De er varme og herlige.
- Alkohol i volum (ABV): 7-12%
- International Bitterness Unit (IBU): 35-50
- Eksempler: Sierra Nevadas portier
- Passer godt til: Grill, amerikansk mat
18. Baltic Porter:
Baltisk stil porter gir deg en veldig intens og jevn effekt som er kald og veldig sterkt gjæret. Disse bærerne er brygget med mer betydelige gjær. Det er frukt som druer og bær og spesialiserte smaker med det. Dette porterølet vises nesten i mørkere farger nær svart.
- Alkohol i volum (ABV): 7,8-9,6%
- International Bitterness Unit (IBU): 35-40
- Eksempler: Duck-Rabbit Baltic Porter
- Passer godt til: fisk, krydret mat, ost
Stouts:
Stouts ligner veldig på bærerne. Den er imidlertid spesielt egnet for de som liker veldig sterke alkoholholdige smaker. De har også en sterk luktesans, smak og bitterhet og smaker noe som ligner på mørk sjokolade. Typer stouts brukes også ofte som ingrediens for å tilberede dype steker av kjøtt.
19. American Stout:
Disse American Stouts gir sterk sjokoladesmak og smak, med en maltaktig smak og et sterkt alkoholinnhold. I tillegg er det både mild sødme og bitterhet i drikken, noe som gir den en perfekt rik generell smak.
- Alkohol i volum (ABV): 5,7-8,9%
- International Bitterness Unit (IBU): 35-60
- Eksempler: High Land Black Mocha Stout
- Passer godt til: fisk, sjømat, sjokolade og ost
20. Irish Dry Stout:
Disse er nesten mørke og svarte fargede som er laget med stekt bygg gjæret godt med gjær. Maltaromaen med humlebitterhet og glatt tekstur er det som bestemmer den irske tøffe varianten. Alkoholinnholdet er mindre enn de andre stoutene. Den irske dry stout er populære øltyper i Stouts.
- Alkohol i volum (ABV): 3,8-5,0%
- International Bitterness Unit (IBU): 30-40
- Eksempler: Beamish Irish Stout
- Passer godt til: Stews, steker og burgere
Mest populære og bestselgende ølstiler i verden:
Det vi har vist deg om forskjellige øltyper er bare et tips i bøtta. Vet du hvilken som er den beste øltypen på denne listen? Vel, man kan aldri si!
Innen disse flere ølstilene og variantene, hva er de vanligste og mest kjente?
Vel, vi får alle denne tvilen. Imidlertid er det fra hvetøl, Indian Pale Ale og Lager er den vanligste typen ølstiler og kategorier i India. Imidlertid er Lager den vanligste og mest konsumerte øltypen i vestlige land hvis vi ser hele verden.
Interessante fakta om øl:
Vel, det er noen morsomme og sjokkerende fakta om ølene i verden også. Vet du,
- Vi mennesker tar over 50 milliarder liter øl hvert år?!
- Den eldste ølbryggingen er ikke noe av et nytt fenomen. Tvert imot er det datert tilbake til 1040.
- Det mest kjente merket i verden er Budweiser; den er tilgjengelig i nesten alle land.
- Øl er verdens berømte drink og er den mest alkoholholdige drikken, ikke bare i ett land, men i hele verden.
Vi håper du likte å vite alt om de forskjellige typene øl i verden i dag. De er ganske interessante å vite. Så, hva synes du om dem? Fortell oss alle dine tanker; vi elsker å høre fra deg.
Ansvarsfraskrivelse:
Dette er utelukkende en veiledning om øltyper kun for informative formål. Meningene og oversikten i denne artikkelen er gitt fra forskjellige kilder på nettet. Forfatteren garanterer ikke eller lover noen nøyaktighet av fakta i denne artikkelen.